Enkelte dager hadde jeg nok ikke orket å stå opp engang, hadde det ikke vært for at jeg er så heldig å ha Aica ved min side. Det er så absolutt noe i utsagnet "menneskets beste venn". I det siste har jeg vært litt nedfor og deppa, og da har bikkja vært så og si mitt eneste lyspunkt i livet. Hun er alltid glad, og leser meg som en åpen bok virker det som. Er jeg lei meg så kommer hun og legger hodet sitt i fanget mitt, som om hun sier "slapp av, det ordner seg nok skal du se". Jeg får nesten dårlig samvittighet for den uforbeholdne kjærligheten, lojaliteten og trofastheten hun gir. Uten å kreve noenting tilbake. Det er så godt å tenke på. For vi mennesker stiller krav til hverandre, på all slags måter, bevisst og ubevisst. Hele tiden. Etter noen uker her i bartebyen, har jeg fått tenkt masse frem og tilbake. Har også tilbrakt mye tid med familien min og gjort ting som jeg setter pris på. Håper det går mot en lysere hverdag! :) Det får tiden vise. Forandring må til, det er iværtfall sikkert!
"Kjærlighet er som en fiolin. Musikken kan stoppe nå og da, men strengene er der bestandig."
Så noen bilder tatt av min bror her om dagen:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Thank you for freebies. Link on your post was added to Lori's freebie list
SvarSlett